Majas blogg

Dørene lukkes!

2011-05-31T13:11:00.001+02:00

Sjåfører av kollektivtransport sier ikke bare ”dørene lukkes”. De sier også:

Sjåføren (sint): Faen, nå ødela du døra mi! Du som ødela døra kan gå ut.Hører du, gå ut ellers kjører jeg ikke videre
*Pause der ingen går ut av t-banen*
Sjåføren (litt spakere): Det der gjør du ikke en gang til altså!

Vi må dessverre stanse fordi en narkoman ha tatt for mye dop på toget forran

På bussen:
-Ville bare oppyse på at vi får en mann med en kontrabass om bord. Gjør plass til en mann med kontorabass!

-Husk å ta med alle deres eiendeler og ha en strålende aften

Skriket

2011-04-12T15:52:00.004+02:00

Ansiktet hennes ble hviter og hvitere. Hvitt som snøen som falt i natt. Den siste snøen. Det skulle være den siste snøen før våren kom.

”Det er ikke det at jeg ikke vil treffe deg mer.. ”. Han lot setningen henge i luften.
Han som sa det hadde akkurat kysset henne og spurt hvordan dagen hennes haddde vært. Som de pleide. Hånden hennes holdt han fortsatt i sin.

Hun ville åpne munnen til et skrik, et skrik som på museet litt lenger oppi gata. Hun ville skrike all smerten ut, men hun klarte det ikke. Den første kjærligheten, den første sorgen.

14 år. Hvit som en svane. Det kom til å bli en morsom historie. Men ikke nå.

Dumpet på Tøyen t-banestasjon

Mennesker i byen

2011-01-29T09:54:00.000+01:00

Jeg vet ikke om jeg skal møte blikket ditt. Jeg vet ikke hvor jeg skal se. I deg møter jeg all verdens fattigdom. Du minner meg på at vi lever i en urettferdig verden. Ofte passer det meg ikke å bli minnet på det akkurat der, akkurat da. Jeg ønsker å lukke øynene. Jeg vil gå fort forbi. Men jeg klarer det ikke. Jeg må se på deg. Jeg gir deg ikke penger, men jeg møter blikket ditt. Jeg viser at jeg vet at du er der. At du er et menneske. Du er ikke luft. Vi lever i samme by, likevel føles det ofte som det er et hav i mellom oss. I det jeg møter blikket ditt og du møter mitt minker avstaden. I alle fall i noen små sekunder.

Uventet stillhet

2011-01-24T22:07:00.000+01:00

De som tenker at en t-banetur i morgenrushet er den værste måten man kan starte dagen på har nok ikke opplevd stillheten på Tøyen t-banestasjon kl 08.26 en fredagsmorgen. 50 mennesker som er helt stille sammen. Det er for meg den beste stillhet.

Syden

2011-01-19T22:53:00.002+01:00

Solhungrige nordmenn. Det er det vi kalles, vi som setter oss på et fly fulle av skrikende småbarn og solariumsbrune gamlinger som unner seg en drink allerede på flyet. De kan ikke klandres for det. De følger bare tipset i star tours salgsbrosjyre: Ta en drink og slapp av, det er jo ferie! To slitsomme filmer seinere, samt utallige oppfordringer om å kjøpe ”billige” taxfree varer er vi endelig fremme i sola. Det er ikke så farlig hvor vi er. Vi er jo i Syden! Her kan vi kjøpe VG i kiosken og Wasaknekkebrød og brunost i butikken. I Syden bestemmer vi ikke selv lenger. Vi er alle barn som blir tatt vare på av Ving, Startour eller Apollo. Vi blir fortalt hvilken buss vi skal på i det vi kommer ut av gaten, og vi blir nesten fulgt til døra på hotellet. Men ikke tro at det stopper der. Nå er det nemlig hotellet som overtar ansvaret med like stor omsorg. Skulle de ikke klare oppgaven trøster Star Tour oss med at vi alltid kan ringe dem. Hvis vi lengter hjem (noe jeg ikke forstår kan skje i Syden siden det beste fra Norge er tatt med enten i kofferten eller finnes i nærmeste butikk) kan vi alltid ringe Star Tour. Men star tour har ingen grunn til bekymring. Hotellet tar oppgaven på alvor. De er faktisk så redde for oss at de helst ikke vil at vi skal forlate hotellområdet. Derfor går det bare en buss pr dag fra hotellet til nærmest by. Den bussen tar oss med til byen kl 09.00 og henter oss kl 13.00. På hotellet blir vi matet hver dag kl 9, 14, og 19. Hotellet er bekymret for at vi ikke skal få i oss nok mat. Derfor er det buffet. På buffet kan solhungrige nordmenn stappe i seg så mye mat de bare orker. Lærdommen fra barndommen om å spise opp maten på tallerkenen gjelder ikke her. Hotellet er ikke så strenge i sin oppdragelse. Her kan vi nemlig smake litt på alt, sette til side og ta en ny tallerken. For mammaer og pappaer er det dessuten gratis voksenbrus. For mange fører denne tilgangen til at man er litt ekstra rød i kinnene både morgen og kveld. Men hotellet passer på at gjestene ikke bare bruker tid på å spise og drikke. Hver dag til bestemte tidspunkter kan man være med på aktiviteter. Siden det ikke er trygt å gå utenfor hotellets område fører det til et noe begrenset aktivitetstilbud der de fleste aktiviteter foregår i vann til teknomusikk.

MEN det finnes et annet Syden der ute for de som våger seg utenfor hotellets høye murer. Det finnes en resturant med hjemmelaget italiensk mat drevet av en fantastisk dame med smittende humør, det finnes en uforglemmelig fottur i fjellet med hav på alle kanter, det finnes lokale som ikke kan norske fraser, og det går an å stå tidlig opp, jogge seg en tur med solens stiger opp av havet og høre på stillheten. Kanskje du til og med oppdager at du er på en spansk øy som heter Gran Canaria.

Akademia

2010-09-12T22:31:00.000+02:00

Bakenforliggende emipriske årsaker til et ideosynkratisk, epistemologisk og transsubstansiert tilfelle av kulturelt komplekse virkelighetsnære begreper sammensatt av assimilerte substanser i synkrone studier. Å som jeg elsker universitetet!

Smittende smil

2010-09-09T19:31:00.000+02:00

I dag ble jeg smittet av et smil. Det var ganske fint i grunn. Jeg møtte en gammel mann som smilte fra øre til øre. Jeg så det på lang avstand, men ble likvel overrasket da han plutselig smilte til meg. Det var ikke bare et smil, men et stort glis. Mon tror hvorfor han var så glad? Det spiller vel egentlig ingen rolle, for vips så var jeg smittet. Jeg gikk videre på min vei , smilende. Kanskje smittet jeg noen videre med mitt smil? Kanskje går hele Oslo akkurat nå og smiler. Noen ganger er det bra at smitte sprer seg fort. Kanskje du vil smitte noen med et smil i morgen?

Husker du Fruit of the loom?

2010-09-04T11:18:00.000+02:00

I går gikk jeg forbi et skilt med reklame for Fruit of the loom hettegenser til 299. Visste ikke at slike gensere fortsatt produseres. Det vekket gode minner fra 90-tallet. Jeg husker da jeg kjøpte min første Fruit of the loom genser. Jeg hadde spart ukelønna i 3 måneder. Genseren var svart med deilig mykt stoff, og den fine, avgjørende fruktlogoen øverst til høyre . Jeg følte meg så kul i den genseren. Trengte bare den. Gikk med den en uke av gangen. Jeg vet at ikke alt var bedre før, men en ting tror jeg var bedre; vi gledet oss over innkjøp av nye ting på en helt annen måte. Når man hadde spart og ventet på å kjøpe seg et klesplagg, var kjøpet virkelig noe å glede sg over. I dag kan jeg kjøpe en genser til 299 uten å merke det økonomisk, men det ville heller ikke gjort meg lykkelig.

Jeg har bestemt meg for å ikke kjøpe klær på et år. Det har noe med et fullt klesskap og klimautslipp å gjøre. Men kanskje mest av alt for at det skal bli som den gangen jeg kjøpte Fruit of the loom-genseren. Tenk så heldig jeg er som får lov å glede meg et helt år til det neste klesplagget jeg skal kjøpe.

Bøker + kaffe = sant

2010-08-28T11:20:00.002+02:00

I hjertet av Oslo fant jeg min yndlingskafé. I en bokhandel. Luktene av nytrukket kaffe som blandes med lukten av bøker. Kafeen har hvitmalte gamle trebord med stoler som knirker når jeg setter meg. Et vindu med utsikt til Storgata der mennesker traver forbi. Et lite innblikk i andres liv over en kopp kaffe. Ei jente som smiler. Ei dame som leier et barn med skolesekk. En mann som selger =oslo. Alle deres små historier som jeg ikke får vite, men som jeg kan lage i mitt hode. Oslo er byen vår. Her lever vi våre liv og lager våre historier. På en kafe i en bokhandel sitter jeg, med tid, gode tanker og en usynlig omsorg for de som går forbi.

Livets nøkler

2010-08-15T21:41:00.000+02:00

En nøkkel er mer enn en nøkkel. En nøkkel er symbolet på et hjem.
Plutselig var jeg hjemløs. Jeg har nøkler men ikke et hjem. De siste ukene har jeg fått mange nøkler. Jeg har blitt ønsket velkommen inn i nye hjem. Jeg har prøvd å skape meg hjem. Jeg pakker ut tingene mine. Legger bøker ved senga. Setter honning og te i skapet. Likevel er det ikke helt som mitt hjem. Det er ikke min nøkkel. Nå har jeg 3 nøkler. En til fortiden, en til nåtiden og en til fremtiden. Jeg håper framtidsnøkkelen blir god. Jeg gleder meg til å få et sted jeg kan kalle hjem.

Balkongen

2010-05-13T12:02:00.001+02:00

Jeg ønsker meg en balkong.
En ballkong ville gjort meg lykkelig.
Hvis jeg hadde hatt en balkong skulle jeg sitte der dag og natt.
Jeg skulle pakket med inn i sovepose og tepper og sett dagen gry.
Jeg skulle kjent de første solstrålene varme og sett at byen våknet til liv.
Jeg skulle tatt på meg finkjolen og spist croissanter med syltetøy til lunsj.
Jeg skulle dyppet croissanten i cappuccino, sagt noen franske fraser og følt meg fransk.
Jeg skulle sett barna leke og hunder logre med halen.
Jeg skulle sett knopper bli til blader.
Om kvelden skulle jeg nytt en kopp kveldste mens jeg så på solnedgangen.
Hadde jeg bare hatt en balkong. En fransk smijernsbalkong med plass til bare meg.
Men det hadde kanskje blitt ensomt?
Det hadde kanskje blitt som å stå utenfor verden, se ned på den og ikke kunne delta.
Jeg vil jo leke med barna, ligge i gresset, klappe hunden, kjenne på bladene, plukke blomster og drikke te med venner. Jeg vil gå sammen med menneskene i byen, kjøpe kaffe på kafé og kanskje reise til Frankrike.
Jeg har ingen balkong.
Jeg er fri!

Når ble det farlig å være et medmenneske?

2010-03-13T10:02:00.000+01:00

En dame ligger på gulvet i en buss. Det er ingen som gjør noe. Alle ser. Alle vet. Ingen gjør noe. Det er ikke til å holde ut. Jeg går bort tilslutt. Da er det flere som strømmer til. Flere som tørr å gjøre noe. Vi spør hvordan deg går. Får et snøvlete svar: ”Ha dere vekk! Jeg vil bare sove!” Men var det ikke verdt det? Alle tåler en slik kommentar. Det er bedre enn å ikke ha spurt.Noen mennesker har så mye smerte inne i seg at de må ruse seg for å få bort smerten. Noen mennesker har så mye smerte at de tror alle ønsker dem vondt. Jeg tror ikke smerten blir noe lettere når mennesker snur ryggen til.Jeg lurer på hva vi er redde for. Når ble det farlig å være et medmenneske?

En dansende start på dagen

2010-02-23T20:15:00.000+01:00

Idag, nøyaktig kl 08.15 om morgenen, fikk jeg lyst til å danse. Jeg danset til Beyonce. Jeg undres hva de tenker, de tre familiene som kan se inn i stuevinduet vårt. De er kanskje ikke så vanlig å danse så tidlig på morgenen. Men det føltes som en god start på dagen.

Inspirasjon

2010-02-08T20:38:00.001+01:00

Det å være inspirert er en av de beste tilstandene jeg kan være i. Det skal ikke så mye til for å få meg inspirert. Ofte kommer det i møte med nye mennesker. Eller venner som forteller ting fra livet sitt som gir meg inspirasjon. I dag møte jeg noen mennesker som inspirerte meg. To jenter som er i gang med å lage et flerkultureltsenter i Oslo. Et sted der folk kan møtes på tvers av etnisitet, på grunnlag av interesser. Det er noe jeg selv har drømt om, men har ikke kommet lenger en til tanken. Inspirerende å møte noen som faktisk bare har satt i gang. Og best av alt, de trenger folk til å bidra!

Oppgjør med stereotypier

2010-02-06T12:34:00.002+01:00

Jeg har alltid hatt en helt spesiell oppfatning av prester. Kanskje tenker jeg at de er hellige. Urørlige. Noe utenom alle oss andre. Jeg har tenkt at prester ikke drikker øl eller går på fest. At de lever presteliv med prestefrue og prestegård, også sitter de i et rom og tenker prestetanker og forbereder søndagens preken.
Presten som døpte og konfirmerte meg var sånn. Han var gammel og rolig og trygg.

Så har jeg møtt prester som overrasker meg. Både med synspunkter og væremåte. Det er akkurat som det gjør mer inntrykk på meg når en prest sier at han er for homofilt ekteskap eller mot oljeboring i Lofoten. Presteutdanningen gir dessuten utrolig mange muligheter i forhold til arbeidsfelt. Folk med presteutdanning finner man over alt, i mange ulike typer jobber.

Her om dagen møtte jeg en prest på min egen alder. En prest som jeg kunne snakke helt naturlig med, akkurat som han ikke var en prest. Han sa mye klokt og var god til å lytte, og jeg forstår at han passer til å jobbe som prest. Men det er jo nettopp det han gjør; jobber som prest. En lærer er ikke lærer når han har fri, så hvorfor tenker vi på prester som om de alltid er på jobb. Prester har en lang utdanning og ofte god lytte- og formidlingsevne. Men mest av alt er de mennesker med en sterk tro, som jobber som prester. Man skal respektere prester. Akkurat som man skal respektere alle andre mennesker.

2010

2010-01-16T19:40:00.001+01:00

Det er overskyet på nyttåraften. Det er det alltid. Men vi ser noen raketter likevel. Vi sier wow! Det er ikke vi som skyter dem opp. Staten har beskyttet oss mot det. Men vi har chamapgne som åpnes med et poff. Så gir vi hverandre nyttårsklem og nyttårskyss. Den beste måten å starte det nye året på. Med kjærlighet. Så stiller vi oss på en lang rekke og lager bølgen og sier godt nyttår til alle som går forbi. Godt humør og godt nyttår. Kanskje får man en klem av en fremmed. Etter på er det fest. Mer fest. Maten som ble servert på fine, hvite tallerkner før på kvelden, blir nå spist med hendene rett fra kjelen. Den billige vinen kjennes plutselig god. Samtalen som før gitt trått, går lett som bare det. Så hjem i kulda. Sove litt. Sove lenge. Og våkne til en ny dag. Et nytt år. 2010

Engler i snøen

2010-01-14T16:52:00.000+01:00

Å ligge i snøen
Se på stjernene
Lage en engel
Bli barn igjen

Romjul

2010-01-08T19:39:00.002+01:00

Åtte mennesker rundt et bord. Fortsatt unge
I et rom der klokka tikker men tiden har stoppet
Porselenet er nesten ikke brukt. Like vakkert som den gang
Kakene smaker det samme
Duken er nystrøket, for 20 år siden
Sølvtøyet ligger ubrukt i skuffene
Tradisjoner gjenopptas
Kanskje sitter vi her også om 40 år?

Julaftenritualer

2010-01-06T23:00:00.002+01:00

På julaften synger vi 14 julesanger før vi åpner pakkene. Vi er 13 mennesker i alderen 9 til 87. Alle får velge seg en sang. Også må vi ha ”Deilig er jorden” til slutt. Vi klapper i hendene, vi synger og vi ler. Vi rasker over isen. Vi hopper i hoppeland. Vi går rundt om en enebærbusk og vasker vårt gulv. Og alle er med. 9-åringen klarer å vente på pakkene. 87-åringen klarer å glemme den vonde hofta. Så ble det jul i år og.

Høst

2009-10-27T18:54:00.001+01:00

For 2 uker siden var det bare grønt. For en uke siden var halvparten gult og halvparten grønt. I dag var det rødt på toppen, gult i midten og grønt på bunn. Høsttrær og høstfarger gjør meg glad!

Kampen mellom to verdener

2009-10-15T18:08:00.001+02:00

I den ene salen er det step og styrke med høy ”dunk dunk”- musikk og en slitsom trener som roper inn i høytaleren

I den andre salen er vi. Den unge treneren med fransk aksent ber oss puste og strekke. Rette opp ryggen, kjenne at kroppen er der. Plante føttene godt ned i bakken.

Dunk dunk dunk

Pust og strekk, hold, ned på den matte. Kroppen min elsker det

Kom igjen nå jenter. Ingen grunn til å være slapp selv om bikinisesongen er over

Også tid for avslapning: Legg dere ned på matten. Kjenn at dere slapper av i føttene. Lytt til musikken.

Bare 8 til nå jenter!

Jeg ser en strand. Jeg ser sildrende sand og fargerike fugler

Dere klarer litt til jenter. En, to, tre, fire

Noen prøver å rive meg ut av paradis, men jeg kjemper meg tilbake. En rød blomst som springer ut. Vannet sildrer over meg. Kroppen er fri

Dette er den perfekte øvelse hvis man ønsker en strammere rumpe

Kjære treningssentret mitt: Kan dere være så snill å slutte med step samtidig som pilates når veggen i mellom ikke er lydisolert?

En liten sjokoladebutikk

2009-10-12T20:14:00.001+02:00

Visste du at det ligger en liten sjokoladebutikk i Fauchalds gate? Jeg oppdaget den i dag. Føltes som å finne en skatt. For meg er sjokolade litt som med vin. All vin er god, men du smaker virkelig forskjell hvis du legger på en hundrelapp. Belgisk sjokolade fra en liten sjokoladefabrikk smaker himmelsk. Tankene går til den vakre filmen Le chocolate. Alt stemmer, for damen bak disken er litt lik som dama i filmen, bare litt mindre fransk og litt mer frognerfrueaktig.

Tingenes makt

2009-09-12T11:28:00.003+02:00

En dame står og kikker på bilen sin som har fått en skramme. "Huff da", sier hun. Venninnnen sier bare "Ja, sånn er det når man eier ting".

Jeg synes denne kommentaren sier så mye. Det er kjipt når tingene vi eier blir ødelagt, men i utgangspunktet er vi veldig heldige som eier ting i det hele tatt.

Tilbake til 90-tallet

2009-09-09T18:30:00.001+02:00

Det er ti år siden jeg gikk på ungdomsskolen. I forbindelse med jubileumsfesten satte vi oss ned for å mimre tilbake til 90-tallet. Jeg som tenkte at 90-tallet nettopp har vært og at det er vanskelig å finne noe som er typisk for 90-tallet. Jeg tok feil!

Det er 10 år siden vi:

Hørte på cd gjennom diskman og følte oss mye kulere enn de som fortsatt hadde walkman

Gikk med Buffalo-sko som vi nesten ramlet ned fra

Danderte håret i midtskill, sikksakk-skill eller med gele

Jentene gikk med Sefa treningsbukser til hverdags

Alle hadde blåe varmvinterjakker kjøpt på Evensen og Fruit of the loom genser med hette var et must

Vi hadde Adidas-bukser med knapper i siden som guttene synes det var veldig festlig å rive opp

Levis 501 var fortsatt hipt og kult

Vi fikk fryst melk og lærte å lage seibiff i heimkunnskapen

Om våren spyttet vi vann på hverandre, fra fontene i skolegården. Og når den første snøen falt var det full snøballkrig

Men de var bare unntaksvis at vi lekte, for i friminuttene bare stod vi hang. Vi var jo blitt for voksne til å leke.

Maja var på forsiden av SA fordi hun var den eneste i 9 c som ikke hadde mobil.
"Jeg tror det er en moteting som vil gå over" ’

Skrev i skoledagbøker

Leste i Topp og Vi og gutta

Var lykkelige hvis vi fikk spille ”hangman” mot slutten av timen

10 år siden vi tenkte at livet var fullt av bekymringer, pubertet og kjærlighetssorg- og trodde det alltid skulle være slik. At livet alltid skulle handle om å være kul eler kjip. Om å være på de kule festen og snakke med de kule guttene.

Og blant de store bekymringene våre var hvordan vi skulle overtale våre foreldre til å kjøpe varmvinterjakke og Adidas-bukse med knapper

Mandag lurte vi alltid på hvem som hadde kysset hvem, hvem som hadde drukket seg full og hvem som hadde begynt å røyke.

Å få en snøball i trynet, en kongle i hodet eller bli dyttet i vannet på tunvannet var et sikkert tegn på at vedkommende gutt som gjorde det var interessert

Det var en fin tid, en vanskelig tid. En tid vi kanskje er glad for at er over, men vi ville aldri vært den for uten.

Bøker og høstlykke

2009-09-03T22:52:00.003+02:00

Fire jenter rundt et bord. Alle liker å lese bøker. Vi har te og varm pai. Vi har høsten forran oss og et hav av bøker å glede oss til. Vi skal ha høytlesning, vi skal tolke Hamsun og kanskje skal vi oppleve høsten i New York. Det er så godt å være til. Det er så fint å glede seg.

Hvite og rene mennesker

2009-08-24T20:29:00.001+02:00

Hvite og rene mennesker har alltid fasinert meg. Da mener jeg ikke hvite i hudfargeforstand men i form av klær. Det er ikke så mange som går med hvite klær. Det er bare de som ikke søler. Derfor er de også rene. Men med rene mener jeg også i hudforstand. Huden er plettfri og håret er nyvasket. Du finner dem gjerne i Bogstadveien. I dag så jeg en hel familie. Alle i hvite klær med blå halstørkler. Jeg ble litt lei meg og litt fasinert. Fasinert fordi jeg undres over hvordan de klarer det. Kjøper de nye klær hver uke eller vasker de dem på en spesiell måte? Søler de faktisk aldri, ikke barna heller? Går de fast til hudpleie allerede i ung alder. Hvordan får de huden til å se perfekt solbrun ut?
Jeg ble trist fordi den 5 år gamle hvite og rene gutten med sparkesykkel stoppet foran ett butikkvindu for å speile seg. Han stoppet sparkesykkelen for å speile seg i et vindu og fikse på sveisen som var dandert ved hjelp av gele! Greit nok at foreldrene vil være hvite og rene, men barn må da få lov til å søle og være bustete på håret. Barn må få være barn.

2009-08-19T21:04:00.000+02:00

Nå kan ingen terapeut i verden klage på meg. Jeg bruker den peelingen og den hudkremen som hudpleieren anbefalte fordi huden min var så tørr og sensibel. Jeg bruker den sjampoen, den balsamen og den hårkuren som frisøren sa jeg bare MÅTTE ha, for håret mitt var så slitt og skadet. Jeg bruker det naturlige pudderet som skal skjule de røde prikkene i ansiktet mitt. Jeg bruker bhen som gir riktig støtte. Jeg kjøper Ecco-sko for de skal være så bra for ryggen. Egentlig er det et under at ei jente med så ødelagt hud , skadet hår og dårlig rygg klarte å gjennomføre en fjelltur. Da lå sjampoen, balsamen, kremen, peelingen, pudderet, bhen og Ecco-skoene igjen hjemme. Og jeg har aldri følt meg bedre!

Nu i disse valgtider

2009-08-14T23:53:00.001+02:00

To menn skal over et gangfelt. Det skifter fra rød mann til grønn mann. Den ene: ”Rødgrønt! Disse trafikkskiltene er virkelig ikke politisk nøytrale.” Den andre ”Nei, de skulle ha kommet i blått!”

Turist i egen by

2009-08-13T21:50:00.002+02:00

Når man drar på ferie er alt plutselig interessant. Gateskilt, trær, bygninger, mennesker. Det er akkurat som man ser alt gjennom nye briller. Når ellers ville man brukt formiddagen på å gå på et museum og sette seg inn i steinens historie, som man strengt tatt ikke er så interessert i. Eller lytte til en konsert i en park med et dårlig orkester, men likevel være overbegeistret for at man var i den parken akkurat da. Ja til og med mat smaker litt ekstra godt på ferie. For man smaker kanskje litt ekstra etter. Å finne en brun og skitten pub er lykken på jord. For det er jo her de lokale holder til.
Et spennende prosjekt er å ta på seg turistbrillene i egen by. Plutselig legger man merke til et nytt fint hus i sitt eget nabolag. Et galleri i en kjeller med spennende bøker og god kaffe. En park bak slottet. Dronningens park. Hvor fantastisk rådhusklokka spiller. Alle de vakre og rare menneskene. Og det beste er at man ikke trenger å lete etter overnatting eller bruke lang tid på å tyde et kart. Man vet hva ting koster og forventer ikke at det skal være billigere enn det er. Trenger ikke mer ferie i år. Oslo har alt jeg trenger. Det gjelder bare å ta med seg turistinnstillingen i det man går ut.

Bindestreksnordmenn søkes

2009-06-02T20:29:00.000+02:00

Når jeg møter nye mennesker som er etnisk norske (eller nordmenn-nordmenn som Abid Raja kaller oss) vil det bare ta noen minutter før vi finner ut ting vi har felles. Antagelig kjenner vi noen av de sammen menneskene eller har samme fritidsaktivitet. Vi er mestere i å finne fram til det som gjør oss like, og omfavne dette i samtalen. Hva så når vi møter en person med minoritetsbakgrunn (også kalt bindestreksnordmenn i følge Raja)? Da snakker vi om alt som gjør oss forskjellig. Hvor kommer du fra? Hvordan er dette landet forskjellig fra Norge? Hvordan ser dere på disse tingene i ditt hjemland osv. Hvis vi isteden hadde begynt å fokusere på det som gjør oss like, tror jeg mange bindestreksnordmenn ville føle seg mer inkludert. De som mange kaller 2. generasjons innvandrere (mer korrekt heter det etterkommere) har vokst opp i Norge, snakker flytende norsk og føler seg norske, men vil likevel forfølges av slike ”vi er forskjellige” spørsmål hele livet. Jeg sier ikke at man skal ignorere folks bakgrunn, bare at det går an å tenke over om man oppfører seg ulikt og hvorfor man gjør det.

Mest av alt skriver jeg dette innlegget til meg selv. For jeg ønsker meg så veldig venner med minoritetsbakgrunn. Hvorfor har jeg ingen? Hvor har dere vært hele mitt liv? Hvor har jeg vært? Hva gjør at dere stenger meg ute? Hva gjør at jeg stenger dere ute? Men så kan det kanskje virke litt rart. For jeg er ikke på jakt etter svensker, heller ikke tyskere eller spanjoler. Det bare såkalte ikke-vestlige innvandrere som gjelder. Helst en Afrikaner eller en Latin-Amerikaner. La oss berike hverandres liv med sang og dans og kulturforskjeller!

Nei, det handler om noe annet, for til syvende og sist er det jo menneskene bak kulturen jeg vil bli kjent med. Og når man først blir kjent vil man merke at forskjellene ikke er så store. Som vi lærte allerede i barnehagen: Inni er vi like! Det handler om er at jeg håper jeg ikke er av dem som ubevisst stenger folk ute. Jeg vil jo så gjerne være åpen og inkluderende!

Hva skjedde med de gode, gamle svensketogene med blå vogner?

2009-05-31T21:22:00.003+02:00

Jeg og min kjære skulle på helgetur til Göteborg. Jeg hadde klint til med billetter på 1.klasse. Hadde lagt spesielt merke til at det ikke stod Komfort, men 1.klasse. Dermed mimret jeg tilbake til interrail tur for noen år siden der vi endte opp med å måtte kjøpe 1.klasse billetter på første strekning, fordi ingen andre seter var ledige. Vi kom til hvite duker, tre retter middag og varme kluter. For en luksus! Det var definitivt verdt pengene, selv om det ikke akkurat var slik vi hadde planlagt å starte en interrail med stramt budsjett.

Skuffelsen var derfor stor når vi kom til stasjonen. Det var jo bare et vanlig tog. Samme tog som jeg tar når jeg skal til Sarpsborg. Men så ble jeg litt flau også. Hvordan kunne jeg tro at toget plutselig skulle være blått og svensk. Det har skjedd mye på 5 år. Det har blitt KOMFORT- avdeling. Hva er det for noe liksom? Akkurat samme vogner som i resten av toget, bare at det står KOMFORT på inngangsdøra. Vi fikk en pollett hver til kaffemaskina med udrikkelig kaffe og alt for søt kakao. Vi endte dessuten opp på de dårligste plassene jeg har sittet på et tog noen gang. Uten vinduer. Stuet bort i en krok. Det var ikke mye komfort for å si det sånn. Også var det maten da. Maskiner med maskinmat! Hvor ble det av de trivelige damene som trillet gjennom toget med en vogn med alle slags godsaker. Ok, vet at det er en smule overdrevet og at disse damene forsvant for mange herrens år siden, men når jeg først er i gang med å mimre må jeg ta en avstikker til disse damene. Det var togturens høydepunktet når disse damene kom med trillende med tralla. Jeg husker spesielt de tykke, franske vaflene som kom med små pakker smør og syltetøy. Himmelsk! Nok om trillevogner og trilledamer. Det kan ikke være lenge siden man fortsatt kunne kjøpe mat over disk på toget. Og på svensketogene, de blå, der fikk du svenske, nylagede ”smørgåssar” til en slikk og ingenting. Og kanelbullar og sikkert kjøttbullar med. 30 spenn skulle maskina ha for et tørt, usselt rundstykke. Nei alt var bedre før, i alle fall på NSB og SJ

Ps: Jeg vet at jeg er en bortskjemt drittunge som klager over at 1.klasse ikke lever opp til forventingene. Jeg burde prise meg lykkelig å ha råd til en langhelg i Göteborg med alskens herlige opplevelser og komfortavdeling på toget. Men jeg klager litt likevel jeg. Det er så deilig å klage! Vi nordmenn er gode på det.

Inspirerende interiør

2009-05-18T21:19:00.001+02:00

I’m in love with Oslo by night

2009-05-18T21:18:00.001+02:00

Vårnatt i Oslo med syrinduft i lufta. Det ljomer ut av flere vinduer i hver bygård. ”I’m in løøøv with a fairytaaale”. Det er nesten som et eventyr å gå hjem en slik natt. Vi vant! Og at på til dagen før 17.mai. I kveld er det ikke politisk ukorrekt å være nasjonalistisk.

Det er vår!

2009-04-26T11:17:00.002+02:00

Forventningenes lykke

2009-04-26T11:10:00.000+02:00

Jeg elsker å våkne tidlig en lørdagsmorgen. Vite at jeg kan sove litt til, men likevel stå opp. Tittet ut og oppdage at det er blå himmel og strålende sol. Tusle rundt i pysjamas, sette over tevann, smøre brødskiver med omtanke. Hente Dagsavisen helg og Aftenposten med På skråss. Spise lang frokost med latter og tårer over avisen. Tenkte at i dag vil jeg pynte meg, og ha all verdens tid til å gjøre det. Tankene og forventningene rundt alt det koselig jeg skal gjøre i dag. Kanskje sykle en tur. Dra innom et loppemarked. Dansens dag i Oslo. Kaffe på kafé. Lese bok i en park. Mulighetene er uendelige. Dett er min lørdag!

Som mange vet er jeg glad i mat. Her kommer et innlegg om mat.

2009-04-25T09:40:00.000+02:00

Kamskjell, kongekrabbe, skrei, pæresorbet, hjort, pattegris og sjokoladefondant. Rettene kom en etter en. Den ene bedre enn den andre. Heldigvis spredt utover noen timer, i små mengder og med nydelig vin. Tidligere på dagen var det badstue etter skitur. Morgenkåpe og tøfler i to størrelser, lekre kremer og god seng. Vi lekte kakser for en helg. Fint at virkeligheten ikke kom tilbake før på søndag. 800 kr bare for vinpakka som bestod av 4 glass vin. Jeg kan helt klart trives som rik, men det blir lenge til neste gang…

By og land

2009-04-23T20:06:00.000+02:00

Jeg forstår plutselig at jeg er et bymenneske. Jeg både tenker og lever som et bymenneske. Å reise rundt i bydenorge gir perspektiver. Alle bor ikke i nyoppussede leiligheter med det nyeste innen interiør. På bygda er det vanlig med furuvegger og heklede puter. Alle drikker ikke kaffe latte på hipp og kul kafé. På bygda møtes man til kaffe og napoleonskake på den lokale kafeen. Alle snakker ikke om politikk ved middagsbordet. Folk på bygda snakker om siste nytt fra nabodama. Dette ble et snikgeneraliserende innlegg. Men poenget er egentlig at fjortisene, de er like overalt.

Glimt fra en gammel dames liv i snøværet utenfor Stovner senter

2009-04-01T20:08:00.000+02:00

Bare 15 meter igjen til Stovner senter. Men det går så sakte, bare noen små skritt av gangen. Hjulene er fulle av snø, så rullatoren er mer et hinder enn støtte. Ryggen er krom og hvert skritt er en kamp. Men hun smiler til forbipasserende og er ved godt mot. Endelig framme! Hun klarete det i dag også.

Hvorfor blir aldri jeg intervjuet på nest siste side i Dagsavisen?

2009-03-18T22:00:00.002+01:00

Kan nok ha noe med at jeg ikke er aktuell med noe. Jeg er ikke et navn i nyhetene og kommer heller ikke til å bli det. Derfor tar jeg saken i egne hender.

Maja Tove Garnaas (25)
Aktuell med: Å være et helt vanlig menneske som gleder seg til våren.

Hva er du mest opptatt av akkurat nå?

At våren gjør noe med kropp, sjel og sinn, og at det er like overraskende og fantastisk hvert år.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

Jeg synes alle gode bøker jeg leser betyr noe for meg. Om ikke i all evighet, så i alle fall der og da. Men jeg kan jo nevne de bøkene jeg har lest flere ganger. Det er Appelsinpiken, Vindens skygge og Profeten.

Hvilken politiker har du størst sans for?

Erik Solheim for han er Changemakers minister. Selv om han også har sine svake sider..

Bør Norge inn i EU?

Før var det nei. Nå er det tja. Liker argumentet om at vi bør gå inn å forandre isteden for å stå utenfor å klage.

Hva er den beste oppfinnelsen i historien?

Sjokolade

Er det noe du er veldig god til som ingen andre vet om?

Det er ikke noe jeg er god til som ikke folk vet om. Jeg er helt avhengig av ros og derfor er jeg veldig flink til å fremheve ting jeg er god til slik at jeg skal få ros for det.

Hva er det mest unødvendige du eier?

Det meste jeg eier er unødvendig. Vi lever i et overflodssamfunn. Buddhistmunker klarer seg med å eie bare 7 ting. Jeg har mange tusen.

Hva er din dårlige miljøsamvittighet?

Min dårlige miljøsamvittighet har jeg på vegne av Norge pga. vårt enorme forbruk og utsipp av CO2, og i forhold til Oslo kommune som ikke har klart å innføre sortering av matavfall. Jeg har forresten også dårlig samvittighet minst en gang i uka når jeg ber om plastpose i matbutikken. Jeg har generelt litt for mye dårlig samvittighet.

Hva er du mest stolt over å ha fått til?

Jeg er stolt over de valgene jeg har tatt her i livet som har ført meg til en jobb jeg trives i, at jeg har mange gode venner, varierte interesser og en flott samboer. Nei, det svaret ble for klisjéaktig. Alle svarer jo barna sine på dette spørsmålet, men jeg har ikke barn, så hva svarer man da..? Jeg var veldig stolt da jeg fikk bachelorvitnemålet i posten her om dagen.

Hvis du fikk en helside i Dagsavisen i morgen, hva ville du ha fylt den med?

Som verveansvarlig i Changemaker må jeg si at jeg ville fylt den med informasjon om Changmaker, hva vi jobber med og hva vi har fått til. Det er som regel vanskelig å få inn stoff om ungdommer som vil forandre verden, så en helside hadde absolutt gjort seg.

Hvilken replikk bruker du ofte?

Så bra!

Hvilket nettsted vil du anbefale?

www.allposters.com

Hvilken film har du sett mer enn en gang?

Titanic. Så den 10 ganger i løpet av tenårene…

Hvilken sak er du villig å gå i demonstrasjonstog for?

Jeg går i demonstrasjonstog støtt og stadig. Jeg synes demonstrasjoner er et godt middel for å vise sin protest mot krig og urettferdighet i verden.

Hvor ville du helst vært akkurat nå?

I stålende solskinn på fjellet med ski på beina

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

Jeg har tidligere stått fast i heisen med kjæresten min. Jeg ble hysterisk og trodde vi skulle dø, men han var helt rolig og forsikret meg om at vi ikke kom til å dø. Det hjalp. Derfor vill jeg valgt han en gang til.

Kjærlighet

2009-03-14T11:49:00.002+01:00

To mennesker. To liv. Et hjem.
Han vil ha lyset av og tv-en på
Hun vil ha lystet på og tv-en av
Hun vil hekle og lese bok
Han ville spille dataspill og skrive mail
Han vil ha det varmt på soverommet
Hun vil ha det kaldt på soverommet
Han legger seg seint
Hun legger seg tidlig
Han drikker kaffe og leser Morgenbladet
Hun drikker te og leser Dagsavisen
Men begge ønsker de å bli sett
Å bli lyttet til
Å bli elsket
Hun ser han
Han lytter til henne
De elsker hverandre

Appelsinpiken

2009-03-07T11:52:00.002+01:00

Når det blir vår vil jeg kle meg i rød kåpe og ta trikken med en pose appelsiner i en papirpose. Da kan alt skje!

Alene sammen med naturen

2009-03-04T21:59:00.001+01:00

Så kom jeg meg endelig ut på ski. En fredag med fri, ny snø og strålende sol. Trenger ikke gå langt, trenger ikke gå fort. Det er bare meg og sola og snøen. Setter meg ned ved et vann, spiser en bolle og kjenner at sola varmer i ansiktet for første gang på lenge. Ferden går videre til en av hyttene i Oslo-marka. Plutselig befinner jeg meg på eldretreff. Her er trekkspill, gitarer, kaffe, vafler og gamle menn og damer som svinger seg i valsen. For en stemning på en fredag formiddag! Her skal jeg definitivt henge når jeg blir gammel. Jeg går videre. Endelig får jeg igjen for alle bakkene som krevde fiskebein. Det suser nedover. Nesten som å fly. Jeg snakker med meg selv. Det er jo bare meg. ”For en fin dag” sier jeg. ”Tenk at det snart er snart vår” sier jeg. Og jeg svarer ” Ja tenkt på det, nå kommer den lyse tiden”. Det er fint å gå på ski alene sammen med naturen.

Snømåking og kinderegg

2009-02-24T20:32:00.001+01:00

Snømåking er undervurdert. Frisk luft, mosjon og kvalitetstid med kjæresten. Det er jo tre ønsker på en gang!

Søndagens dilemmaer

2009-02-22T14:20:00.001+01:00

Søndag. Litt sliten etter fest. Opphold. Nysnø. Burde kommet med ut må ski. Vil jeg gå på ski eller burde jeg gå på ski? Hvorfor burde jeg? Hvorfor vil jeg ikke? Klokka går. Halv tre. Fortsatt i pysjen. Alt for seint til å gå ut på ski nå. Ordentlige mennesker er allerede hjemme fra skitur. Dårlig samvittighet. Hvorfor? Jeg har jo fri! Kan bestemme over min egen fritid. Hvem har bestemt at jeg må gå på ski på søndag for å bli fornøyd med meg selv? Vekk med dårlig samvittighet. Fram med smågodt og ti episoder av sex og singelliv.

Ekko

2009-02-22T14:04:00.000+01:00

Hjem fra kino i snøvær med god venninne og lykkelig filmfølelse i magen. Det er som om vi også er i en film da vi oppdager lydpaviljongen i Nationalteaterets hemmelige undergangstunnel. Et øyeblikk er vi barn i vill glede over en morsom ekko lyd.

Nostalgiske tanker om et tiår jeg ikke har opplevd

2009-02-18T20:54:00.001+01:00

Etter å ha sett nøyaktig 9 episoder av ”Tilbake til 70-tallet” på NRK, fremstår dette tiåret for meg som et drømmetiår jeg gjerne skulle ha opplevd. I alle fall en måned eller to. De beste visesangerne var fortsatt unge og kjekke, folk pratet med morsom stemme, jentene gikk i fargerike kjoler (riktig nok ikke helt likestilte men på god vei), ordet ”tidsklemme” fantes ikke, folk protesterte mot det meste og demonstrasjonstog var daglig kost. I filmen Appelsinpiken foregår mye av handlingen på 70-tallet og i følge den er det fortsatt steder i Oslo som har beholdt et snev av 70-tall. Jeg kan anbefale Tøyen t-banestasjon og bakeriet på Tøyen, Teddys kafé på Grønland, 11 og 12 trikken og lesesalen på SV (Blindern). Godt noe er som det en gang var og godt at jeg lever i 2009 og kan velge meg det beste fra 70-tallet i min egen nostalgipakke

Lev her og nå!

2009-01-20T20:57:00.002+01:00

Eckhart Tolle har skrevet opptil flere bøker om å leve i nuet.
Jeg er ekstremt opptatt av å lære å leve i nuet. Tanken er at man skal rive seg løs fra tankene om fortid og femtid og leve akkurat her og nå.
Vi mennesker er slaver av våre tanker. Vi klarer ikke la være å tenke og dette hindrer oss fra å leve i øyeblikket. Måten man skal komme bort fra tankens tyranni er ved å begynne å legge merke til hva vi tenker og se "tenkeren". Når du tenker noe uten at du vil skal du si "jeg ser deg". etterhvert kan du klare å ta kontroll over tankevirksomheten og bestemme når du vil tenke og når du ikke vil tenke. Når du klare å ikke tenke er du til stede i øyeblikket.

Men dette er jo til å bli GAL av! For jeg tenker aldri så mye som når jeg skal tenke på å ikke tenke! Dessuten leser jeg ofte i Tolles bok før jeg legger meg og da er det umulig å sove fordi jeg tenker at jeg ikke har lov å tenke og før jeg legger meg er jeg helt avhengig av å tenke litt på dagen som har vært, altså fortiden, og det som kommer imorgen. Jeg liker ideen men hvordan skal jeg klare å gjennomføre den i praksis? Tolles tips er å begynne med de hverdagslige tingen. F.eks. når du går opp en trapp skal du fokusere på hvert trinn du tar, hvordan pusten din går, hjertebank, lydene og luktene i trappa. Jeg har prøvd og skjønner greia. Men kjære Tolle, jeg vil jo ikke leve i nuet når jeg går i en trapp. Jeg ville bare bli ferdig med det og komme til toppen.

Jeg tror jeg må øve meg med et kyss istede.

Urtefolk og urteopplevelser

2009-01-07T16:47:00.003+01:00

I følge min kusine tilhører jeg urtefolket. Urtefolket har også andre navn. Lilladamer, alternative mennesker, hekser, hippier osv. Jeg synes urtefolket er en god betegnelse. Alt som er naturlig er bra. Så kan man jo være urtefolk i større eller mindre grad. Jeg er nok en wanne-be urtedame som er alt for glad i shopping og byliv til å kunne kalle med fullverdig medlem. Men til og med kusinen min, som er fra Bærum og oppfant utrykket, innrømmer at hun er facinert av urtefolk og har anskaffet seg en Mei Tai til å bære babyen i.

Min nyeste urtefolk oppdagelse gjorde jeg gjennom boka Aurosoma. Det er en bok ei dame som oppdaget kraften i farger og essenser som hun lagde ut i fra et kall og som har healende effekt og kan fortelle noe om mennesker. Alt for komplisert og alternativt til å forklare i et lite blogginnlegg, men særdeles spennende. Under alternativmessa i Oslo fikk jeg (eller nærmere bestemt betalte i dyre dommer) for en aurosoma veiledning. Jeg måtte velge 4 fargeflasker på intuisjon og de ville fortelle meg noe om min fortid, nåtid og fremtid. Alt som ble sagt under veiledningen synes jeg passet perfekt inn i mitt liv, men jeg tolket det selvfølgelig slik jeg ville. Jeg fikk vite at jeg har en sterk motstand mot teknnologi og spesielt datamaskiner. Det er nettopp fordi jeg ser på datamaskiner som noe unatrulig. En måte å jobbe med denne motstanden var gjennom å kjøpe den turkise flaska og ha den i mitt nærvær. På den måten vil jeg forstå at data og teknologi også kan skape kreativtet. Men er det ikke nettopp det jeg oppdager gjennom å skrive blogg? Jeg valgte ikke den turkise flaska. Jeg valgte den med rosa og grønn. Kjærlighet og natur :)

Nytt år og nye muligheter

2009-01-07T16:43:00.003+01:00

Jeg visste ikke at min blogging var så knyttet til en bestemt pc. .. Men da min kjære bærbare ble svart ble det altså slutt på bloggingen. Nytt år og nye muligheter. Nå sitter jeg med en lånt liten pc. Ikke like inspirerende, men den må vel duge. Dessuten har jeg sendt følgende mail til nettbutikken der jeg kjøpte pcen: Dataen min har blitt svart. Kan dere fikse den?

Hvorfor verden er urettferdig og hvorfor vi bør, må og skal forandre den

2008-11-09T21:55:00.002+01:00

Dette blir et innlegg om sultne barn i Afrika. Nei, ikke akkurat direkte om sultne barn i Afrika, men om hvofor det finnes sultne barn i Afrika og hva vi kan gjøre med det. Jeg skriver ikke om dette fordi det er synd på alle barn i Afrika. Men fordi vi har en plikt til å hjelpe de som ikke har samme utgangspunkt som oss her i verden. Mennesker som ikke blir født på et sykehus og vokser opp i et hjem med dusj, tv og bil. Som ikke får gå på skole og drive med fritidsaktiviteter. Som ikke har mulighet til få en jobb. Det handler om mennesker som blir født i fattigdom, lever i fattigdom og dør i fattigdom. Hvorfor er det slik? Du trakk vinner loddet, hvorfor?

Det er tusen årsaker. I Changemaker konsentrerer vi oss om fem;

Gjeld

For hver krone rike land gir i bistand går 5 kr fra fattige land til rike land i gjeldsnedbetaling. Pengestrømmen går feil vei! Lån ble gitt til diktatorer og korrupte regimer. Pengene kom ikke befolkningen til gode, men det er disse menneskene som i dag sliter med å betale tilbake gjelda. Les mer om dette og skriv under på Changemakers kampanje her: https://www.questback.com/kirkensndhjelp/fe79jlhooc/

Krig (vi må skape fred i verden)

Dette er kanskje den mest klassiske forklaringen på hvorfor verden er urettferdig. Men det forklares enkelt ved følgende fakta: Våpenindustrien er en av verdens største industrier. Verden bruker mer enn 1200 milliard dollar på militærutgifter hvert år! Til sammenlikning ville det kostet 6 milliarder dollar å gi grunnleggende utdannelse til alle som ikke har det idag. Det står ikke på penger men på vilje og prioritering!

Klima

Trenger vel ikke legge til noe her. Det er de fattige landene som blir hardest rammet av klimaendringene men det er de rike landene som slipper ut mest CO2. Urettferdig!

Send ditt SOS signal her: http://www.nca.no/article/view/7857/1/337

Handel

Rike land bruker sin makt til å presse igjennom egne interesser i WTO. Fattige land får ikke tilgang til europeiske markeder. Urettferdig forhold mellom dem som produserer råvarer og dem som selger dem: f.eks får kaffebønder i Nicaragua bare en brøkdel av det du betaler for en pose kaffe her i landet. Store selskaper tar mesteparten av profitten. Innenfor dette temaet kan man også trekke inn økt bruk av patenter. Man ser stadig eksempler på at store selskaper tar patent på livsviktige ting som medisiner, mat og såkorn.

Hiv og aids

Ikke lenger en epidemi men en pandemi! 8000 dør hver dag. Flesteparten av de som dør er i arbeidsfør aldrer. Det er de som skal forsørge barna og det er de som skal sørge for verdiskapning. Igjen sitter barn og besteforeldre. En hel generasjon vokser opp uten foreldre. Barn må slutte på skolen for å forsørge yngre søsken. Og det smitter, igjen og igjen.

Heldigvis finnes det løsninger:

Slette illegitim gjeld
Prioritere fred
Stoppe klimaendringene.
Gjøre handelen mer rettferdig
Hiv og aids; informasjon, kondomer, åpenhet, kunnskap og økt satsing på forskning

Det er en lang vei dit, men vi må ikke gi opp! Det er mennesker som har skapt urettferdighet i verden. Vi kan gjøre noe med den!

Jeg mener at alle mennesker har rett til et verdig liv. Og med verdig liv mener jeg ikke rett til hus, hage, bil og boblebad, men rett til trygghet.
Hvis man ser det i verdenssammenheng er det nesten ingen som lever som oss nordmenn. Vi lever i en boble. Det merkelige er at denne boblen likevel ikke er fylt med lykke. Lykken så jeg et helt annet sted på jorda. Vi fortjener å finne tilbake til vår lykke. Men de fortjener trygghet. Hva med å dele?

At fire uker kan virke så lenge

2008-10-27T19:51:00.001+01:00

Jeg er på diett. Jeg er lei diett!! Gå inn på en hvilken som helst kiosk og jeg kan love deg at du finner maks ti varer som ikke inneholder melk, mel, egg eller banan.

O herlige hvetebolle, nydelige kalde melk, smakfulle eggerøre og søte banankake, velkommen tilbake til mitt liv. Vi har vært 4 uker fra hverandre. Uker med mye tid brukt i matbutikk, lesing av uendelig mange innholdsfortegnelser, fristelser i fleng og ikke minst salater i ensomhet.. Jeg har vært gjennom utallige oppklaring samtaler om min ustabile tarm til kjente og ukjente. Jeg har motstått eplekake, boller, pizza. Hamburger, kakao, lasagne, kaffe latte og ost!!

Nå er det snart slutt. Om bare noen dager skal vi gjenforenes. Jeg håper det er for bestandig!

Jul, jul, strålande jul

2008-10-20T22:01:00.001+02:00

Jeg gleder meg til jul jeg. Men jeg gleder meg til jul fordi det er litt lenge til. Det er en fin tid som kommer. Den er ikke nå. Nå er det høst. Men i butikkene er det allerede jul. En liten notis i Aftenposten; kampanjen ”Ta jula tilbake” er lagt ned. De har gitt opp kampen mot handelsstanden. Er det ikke noe poeng og kjempe da liksom? Må vi begynne med adventstid i oktober?

Jeg har bare en ting å si: hvis du våger å kjøpe den jævla julemarsipanen i oktober så er du med på å opprettholde julen som en materialistisk kjøpefest der jula mister fullstendig innhold. Og den kommer til å begynne tidligere og tidligere. Tilslutt kan vi bare droppe å ta ned julepynten. Hold deg unna marsipanen til desember. Da er den riktig nok tørr, men smaker mye mer jul!!

http://www.framtiden.no/forbruk/view-magazine.html

Dans på en tirsdag

2008-10-09T20:55:00.000+02:00

Tirsdagskveld. Har sunket passe langt ned i sofaen. Det er mørkt og det regner ute. Jeg har mest lyst til å bli sittende, men Sunniva kommer presis klokka åtte og da er det bare å få på seg gummistøvlene og regnjakka. Vi skal på dans!

Kom og dans kan man bare beskrive med ett ord. Trivelig! Et lite dansesenter midt i Oslo der alle er velkomne. Tjukke og tynne, lange og korte. Alle kan danse! Her er det ikke lov å komme med en fast partner, alle skal danse med alle. Vi svetter, vi hopper, vi ler, vi danser.
Ta opp kampen med sofaen og dans sving på en tirsdagskveld. Det anbefales!

http://www.komogdans.no/

Strøm

2008-10-02T22:32:00.000+02:00

Tatt for gitt helt til man en dag kommer hjem og oppdager at strømmen er slått av og at man kan bli politianmeldt for å slå den på igjen. Kald leiligheten, ingen ovn å lage middag på, ingen musikk fra cd-spilleren, ingen tv og ingen kontakt med den store verden gjennom internett. Bare meg selv, stillheten, stearinlys og et ullteppe som varmer. Kanskje alle skulle mistet strømmen, litt sånn av og til.

Ps: Ingen fare med økonomien, men det hjelper lite når man har glemt å bestille nettleie. Lærdom: Hafslund har monopol på nettleie og strøm er kjekt å ha

Hverdagens dårlige samvittigheter

2008-09-29T14:22:00.002+02:00

I butikken: Å nei, glemte å ta med plastpose hjemmefra
Ved postkassa: Huff, må få satt opp lapp med nei takk til reklame
På jobb: Flytter disse "må få gjort" punktene til neste uke. Igjen!
Søndag: Burde vært i skogen, det er jo så fint vær.
På kjøkkenet: Vet jeg burde satt i proppen og tappa vann, men det føles så mye enklere å vaske en og en ting
I treningsstudio: Nå skal jeg begynne å trene styrke på mage og rygg hver dag. Uka etter: Har visst ikke gjort noe styrketrening siden sist
I sofaen forran tv'n: Ups, der var visst hele sjokoladen borte
I butikken: Burde laget ordentlig middag, men Fjordlands er jo så godt og enkelt

På tide med revolusjon. Jeg vil ta den gode samvittigheten tilbake.

Ved postkassa: Hurra, brev og spennende reklame
På jobb: Fy søren så mye jeg har fått gjort i dag
Søndag: Så fint med sol! Fin anledning til å gå en liten tur i slottsparken og ta en lang pause på Åpent bakeri etterpå
På kjøkkenet: Så flink jeg er som tar oppvasken med en gang
I treningsstudio: Nå kan jeg ha god samvittighet i en uke
I sofaen forran tv'n: Nam, sjokolade er jammen godt
I butikken: Tenk før i tiden, da fantes ikke ferdig mat. Det må ha vært tungvint det.

Min lille verden i en stor verden er mitt hjem

2008-09-29T14:22:00.001+02:00

Det er som en liten hule. Men et par sko og tre dører så er jeg ute i den store verden. Ett minutt til butikken og søtsakene. To minutter til trikkelyd, kebab og fremmede mennesker. Også inn igjen, med kjeks under armen. Te kopp og teppe og tv og trygghet. Min lille hule.

Velkommen til min blogg!

2008-09-29T14:06:00.001+02:00

Tanker i blekk

Tanker som ikke skal tenkes fort og skrives raskt

Hverdagstanker