Det er vår!

Forventningenes lykke

Jeg elsker å våkne tidlig en lørdagsmorgen. Vite at jeg kan sove litt til, men likevel stå opp. Tittet ut og oppdage at det er blå himmel og strålende sol. Tusle rundt i pysjamas, sette over tevann, smøre brødskiver med omtanke. Hente Dagsavisen helg og Aftenposten med På skråss. Spise lang frokost med latter og tårer over avisen. Tenkte at i dag vil jeg pynte meg, og ha all verdens tid til å gjøre det. Tankene og forventningene rundt alt det koselig jeg skal gjøre i dag. Kanskje sykle en tur. Dra innom et loppemarked. Dansens dag i Oslo. Kaffe på kafé. Lese bok i en park. Mulighetene er uendelige. Dett er min lørdag!

Som mange vet er jeg glad i mat. Her kommer et innlegg om mat.

Kamskjell, kongekrabbe, skrei, pæresorbet, hjort, pattegris og sjokoladefondant. Rettene kom en etter en. Den ene bedre enn den andre. Heldigvis spredt utover noen timer, i små mengder og med nydelig vin. Tidligere på dagen var det badstue etter skitur. Morgenkåpe og tøfler i to størrelser, lekre kremer og god seng. Vi lekte kakser for en helg. Fint at virkeligheten ikke kom tilbake før på søndag. 800 kr bare for vinpakka som bestod av 4 glass vin. Jeg kan helt klart trives som rik, men det blir lenge til neste gang…

By og land

Jeg forstår plutselig at jeg er et bymenneske. Jeg både tenker og lever som et bymenneske. Å reise rundt i bydenorge gir perspektiver. Alle bor ikke i nyoppussede leiligheter med det nyeste innen interiør. På bygda er det vanlig med furuvegger og heklede puter. Alle drikker ikke kaffe latte på hipp og kul kafé. På bygda møtes man til kaffe og napoleonskake på den lokale kafeen. Alle snakker ikke om politikk ved middagsbordet. Folk på bygda snakker om siste nytt fra nabodama. Dette ble et snikgeneraliserende innlegg. Men poenget er egentlig at fjortisene, de er like overalt.

Glimt fra en gammel dames liv i snøværet utenfor Stovner senter

Bare 15 meter igjen til Stovner senter. Men det går så sakte, bare noen små skritt av gangen. Hjulene er fulle av snø, så rullatoren er mer et hinder enn støtte. Ryggen er krom og hvert skritt er en kamp. Men hun smiler til forbipasserende og er ved godt mot. Endelig framme! Hun klarete det i dag også.