Akademia

Bakenforliggende emipriske årsaker til et ideosynkratisk, epistemologisk og transsubstansiert tilfelle av kulturelt komplekse virkelighetsnære begreper sammensatt av assimilerte substanser i synkrone studier. Å som jeg elsker universitetet!

Smittende smil

I dag ble jeg smittet av et smil. Det var ganske fint i grunn. Jeg møtte en gammel mann som smilte fra øre til øre. Jeg så det på lang avstand, men ble likvel overrasket da han plutselig smilte til meg. Det var ikke bare et smil, men et stort glis. Mon tror hvorfor han var så glad? Det spiller vel egentlig ingen rolle, for vips så var jeg smittet. Jeg gikk videre på min vei , smilende. Kanskje smittet jeg noen videre med mitt smil? Kanskje går hele Oslo akkurat nå og smiler. Noen ganger er det bra at smitte sprer seg fort. Kanskje du vil smitte noen med et smil i morgen?

Husker du Fruit of the loom?

I går gikk jeg forbi et skilt med reklame for Fruit of the loom hettegenser til 299. Visste ikke at slike gensere fortsatt produseres. Det vekket gode minner fra 90-tallet. Jeg husker da jeg kjøpte min første Fruit of the loom genser. Jeg hadde spart ukelønna i 3 måneder. Genseren var svart med deilig mykt stoff, og den fine, avgjørende fruktlogoen øverst til høyre . Jeg følte meg så kul i den genseren. Trengte bare den. Gikk med den en uke av gangen. Jeg vet at ikke alt var bedre før, men en ting tror jeg var bedre; vi gledet oss over innkjøp av nye ting på en helt annen måte. Når man hadde spart og ventet på å kjøpe seg et klesplagg, var kjøpet virkelig noe å glede sg over. I dag kan jeg kjøpe en genser til 299 uten å merke det økonomisk, men det ville heller ikke gjort meg lykkelig.

Jeg har bestemt meg for å ikke kjøpe klær på et år. Det har noe med et fullt klesskap og klimautslipp å gjøre. Men kanskje mest av alt for at det skal bli som den gangen jeg kjøpte Fruit of the loom-genseren. Tenk så heldig jeg er som får lov å glede meg et helt år til det neste klesplagget jeg skal kjøpe.