2010

Det er overskyet på nyttåraften. Det er det alltid. Men vi ser noen raketter likevel. Vi sier wow! Det er ikke vi som skyter dem opp. Staten har beskyttet oss mot det. Men vi har chamapgne som åpnes med et poff. Så gir vi hverandre nyttårsklem og nyttårskyss. Den beste måten å starte det nye året på. Med kjærlighet. Så stiller vi oss på en lang rekke og lager bølgen og sier godt nyttår til alle som går forbi. Godt humør og godt nyttår. Kanskje får man en klem av en fremmed. Etter på er det fest. Mer fest. Maten som ble servert på fine, hvite tallerkner før på kvelden, blir nå spist med hendene rett fra kjelen. Den billige vinen kjennes plutselig god. Samtalen som før gitt trått, går lett som bare det. Så hjem i kulda. Sove litt. Sove lenge. Og våkne til en ny dag. Et nytt år. 2010

Engler i snøen

Å ligge i snøen
Se på stjernene
Lage en engel
Bli barn igjen

Romjul

Åtte mennesker rundt et bord. Fortsatt unge
I et rom der klokka tikker men tiden har stoppet
Porselenet er nesten ikke brukt. Like vakkert som den gang
Kakene smaker det samme
Duken er nystrøket, for 20 år siden
Sølvtøyet ligger ubrukt i skuffene
Tradisjoner gjenopptas
Kanskje sitter vi her også om 40 år?

Julaftenritualer

På julaften synger vi 14 julesanger før vi åpner pakkene. Vi er 13 mennesker i alderen 9 til 87. Alle får velge seg en sang. Også må vi ha ”Deilig er jorden” til slutt. Vi klapper i hendene, vi synger og vi ler. Vi rasker over isen. Vi hopper i hoppeland. Vi går rundt om en enebærbusk og vasker vårt gulv. Og alle er med. 9-åringen klarer å vente på pakkene. 87-åringen klarer å glemme den vonde hofta. Så ble det jul i år og.