Hvite og rene mennesker

Hvite og rene mennesker har alltid fasinert meg. Da mener jeg ikke hvite i hudfargeforstand men i form av klær. Det er ikke så mange som går med hvite klær. Det er bare de som ikke søler. Derfor er de også rene. Men med rene mener jeg også i hudforstand. Huden er plettfri og håret er nyvasket. Du finner dem gjerne i Bogstadveien. I dag så jeg en hel familie. Alle i hvite klær med blå halstørkler. Jeg ble litt lei meg og litt fasinert. Fasinert fordi jeg undres over hvordan de klarer det. Kjøper de nye klær hver uke eller vasker de dem på en spesiell måte? Søler de faktisk aldri, ikke barna heller? Går de fast til hudpleie allerede i ung alder. Hvordan får de huden til å se perfekt solbrun ut?
Jeg ble trist fordi den 5 år gamle hvite og rene gutten med sparkesykkel stoppet foran ett butikkvindu for å speile seg. Han stoppet sparkesykkelen for å speile seg i et vindu og fikse på sveisen som var dandert ved hjelp av gele! Greit nok at foreldrene vil være hvite og rene, men barn må da få lov til å søle og være bustete på håret. Barn må få være barn.

Nå kan ingen terapeut i verden klage på meg. Jeg bruker den peelingen og den hudkremen som hudpleieren anbefalte fordi huden min var så tørr og sensibel. Jeg bruker den sjampoen, den balsamen og den hårkuren som frisøren sa jeg bare MÅTTE ha, for håret mitt var så slitt og skadet. Jeg bruker det naturlige pudderet som skal skjule de røde prikkene i ansiktet mitt. Jeg bruker bhen som gir riktig støtte. Jeg kjøper Ecco-sko for de skal være så bra for ryggen. Egentlig er det et under at ei jente med så ødelagt hud , skadet hår og dårlig rygg klarte å gjennomføre en fjelltur. Da lå sjampoen, balsamen, kremen, peelingen, pudderet, bhen og Ecco-skoene igjen hjemme. Og jeg har aldri følt meg bedre!

Nu i disse valgtider

To menn skal over et gangfelt. Det skifter fra rød mann til grønn mann. Den ene: ”Rødgrønt! Disse trafikkskiltene er virkelig ikke politisk nøytrale.” Den andre ”Nei, de skulle ha kommet i blått!”

Turist i egen by

Når man drar på ferie er alt plutselig interessant. Gateskilt, trær, bygninger, mennesker. Det er akkurat som man ser alt gjennom nye briller. Når ellers ville man brukt formiddagen på å gå på et museum og sette seg inn i steinens historie, som man strengt tatt ikke er så interessert i. Eller lytte til en konsert i en park med et dårlig orkester, men likevel være overbegeistret for at man var i den parken akkurat da. Ja til og med mat smaker litt ekstra godt på ferie. For man smaker kanskje litt ekstra etter. Å finne en brun og skitten pub er lykken på jord. For det er jo her de lokale holder til.
Et spennende prosjekt er å ta på seg turistbrillene i egen by. Plutselig legger man merke til et nytt fint hus i sitt eget nabolag. Et galleri i en kjeller med spennende bøker og god kaffe. En park bak slottet. Dronningens park. Hvor fantastisk rådhusklokka spiller. Alle de vakre og rare menneskene. Og det beste er at man ikke trenger å lete etter overnatting eller bruke lang tid på å tyde et kart. Man vet hva ting koster og forventer ikke at det skal være billigere enn det er. Trenger ikke mer ferie i år. Oslo har alt jeg trenger. Det gjelder bare å ta med seg turistinnstillingen i det man går ut.