Tilbake til 90-tallet

Det er ti år siden jeg gikk på ungdomsskolen. I forbindelse med jubileumsfesten satte vi oss ned for å mimre tilbake til 90-tallet. Jeg som tenkte at 90-tallet nettopp har vært og at det er vanskelig å finne noe som er typisk for 90-tallet. Jeg tok feil!

Det er 10 år siden vi:

Hørte på cd gjennom diskman og følte oss mye kulere enn de som fortsatt hadde walkman

Gikk med Buffalo-sko som vi nesten ramlet ned fra

Danderte håret i midtskill, sikksakk-skill eller med gele

Jentene gikk med Sefa treningsbukser til hverdags

Alle hadde blåe varmvinterjakker kjøpt på Evensen og Fruit of the loom genser med hette var et must

Vi hadde Adidas-bukser med knapper i siden som guttene synes det var veldig festlig å rive opp

Levis 501 var fortsatt hipt og kult

Vi fikk fryst melk og lærte å lage seibiff i heimkunnskapen

Om våren spyttet vi vann på hverandre, fra fontene i skolegården. Og når den første snøen falt var det full snøballkrig

Men de var bare unntaksvis at vi lekte, for i friminuttene bare stod vi hang. Vi var jo blitt for voksne til å leke.

Maja var på forsiden av SA fordi hun var den eneste i 9 c som ikke hadde mobil.
"Jeg tror det er en moteting som vil gå over" ’

Skrev i skoledagbøker

Leste i Topp og Vi og gutta

Var lykkelige hvis vi fikk spille ”hangman” mot slutten av timen

10 år siden vi tenkte at livet var fullt av bekymringer, pubertet og kjærlighetssorg- og trodde det alltid skulle være slik. At livet alltid skulle handle om å være kul eler kjip. Om å være på de kule festen og snakke med de kule guttene.

Og blant de store bekymringene våre var hvordan vi skulle overtale våre foreldre til å kjøpe varmvinterjakke og Adidas-bukse med knapper

Mandag lurte vi alltid på hvem som hadde kysset hvem, hvem som hadde drukket seg full og hvem som hadde begynt å røyke.

Å få en snøball i trynet, en kongle i hodet eller bli dyttet i vannet på tunvannet var et sikkert tegn på at vedkommende gutt som gjorde det var interessert

Det var en fin tid, en vanskelig tid. En tid vi kanskje er glad for at er over, men vi ville aldri vært den for uten.