Oppgjør med stereotypier

Jeg har alltid hatt en helt spesiell oppfatning av prester. Kanskje tenker jeg at de er hellige. Urørlige. Noe utenom alle oss andre. Jeg har tenkt at prester ikke drikker øl eller går på fest. At de lever presteliv med prestefrue og prestegård, også sitter de i et rom og tenker prestetanker og forbereder søndagens preken.
Presten som døpte og konfirmerte meg var sånn. Han var gammel og rolig og trygg.

Så har jeg møtt prester som overrasker meg. Både med synspunkter og væremåte. Det er akkurat som det gjør mer inntrykk på meg når en prest sier at han er for homofilt ekteskap eller mot oljeboring i Lofoten. Presteutdanningen gir dessuten utrolig mange muligheter i forhold til arbeidsfelt. Folk med presteutdanning finner man over alt, i mange ulike typer jobber.

Her om dagen møtte jeg en prest på min egen alder. En prest som jeg kunne snakke helt naturlig med, akkurat som han ikke var en prest. Han sa mye klokt og var god til å lytte, og jeg forstår at han passer til å jobbe som prest. Men det er jo nettopp det han gjør; jobber som prest. En lærer er ikke lærer når han har fri, så hvorfor tenker vi på prester som om de alltid er på jobb. Prester har en lang utdanning og ofte god lytte- og formidlingsevne. Men mest av alt er de mennesker med en sterk tro, som jobber som prester. Man skal respektere prester. Akkurat som man skal respektere alle andre mennesker.