lørdag 13. mars 2010

Når ble det farlig å være et medmenneske?

En dame ligger på gulvet i en buss. Det er ingen som gjør noe. Alle ser. Alle vet. Ingen gjør noe. Det er ikke til å holde ut. Jeg går bort tilslutt. Da er det flere som strømmer til. Flere som tørr å gjøre noe. Vi spør hvordan deg går. Får et snøvlete svar: ”Ha dere vekk! Jeg vil bare sove!” Men var det ikke verdt det? Alle tåler en slik kommentar. Det er bedre enn å ikke ha spurt.Noen mennesker har så mye smerte inne i seg at de må ruse seg for å få bort smerten. Noen mennesker har så mye smerte at de tror alle ønsker dem vondt. Jeg tror ikke smerten blir noe lettere når mennesker snur ryggen til.Jeg lurer på hva vi er redde for. Når ble det farlig å være et medmenneske?

1 kommentar:

Unknown sa...

det varma sosialarbeiderhjarta mitt! me må tåle å sjå noko av smerten folk ber på, sjølv om det nokre gonger kjem i form av ubehagelege kommentarer