Når ble det farlig å være et medmenneske?

En dame ligger på gulvet i en buss. Det er ingen som gjør noe. Alle ser. Alle vet. Ingen gjør noe. Det er ikke til å holde ut. Jeg går bort tilslutt. Da er det flere som strømmer til. Flere som tørr å gjøre noe. Vi spør hvordan deg går. Får et snøvlete svar: ”Ha dere vekk! Jeg vil bare sove!” Men var det ikke verdt det? Alle tåler en slik kommentar. Det er bedre enn å ikke ha spurt.Noen mennesker har så mye smerte inne i seg at de må ruse seg for å få bort smerten. Noen mennesker har så mye smerte at de tror alle ønsker dem vondt. Jeg tror ikke smerten blir noe lettere når mennesker snur ryggen til.Jeg lurer på hva vi er redde for. Når ble det farlig å være et medmenneske?

En dansende start på dagen

Idag, nøyaktig kl 08.15 om morgenen, fikk jeg lyst til å danse. Jeg danset til Beyonce. Jeg undres hva de tenker, de tre familiene som kan se inn i stuevinduet vårt. De er kanskje ikke så vanlig å danse så tidlig på morgenen. Men det føltes som en god start på dagen.

Inspirasjon

Det å være inspirert er en av de beste tilstandene jeg kan være i. Det skal ikke så mye til for å få meg inspirert. Ofte kommer det i møte med nye mennesker. Eller venner som forteller ting fra livet sitt som gir meg inspirasjon. I dag møte jeg noen mennesker som inspirerte meg. To jenter som er i gang med å lage et flerkultureltsenter i Oslo. Et sted der folk kan møtes på tvers av etnisitet, på grunnlag av interesser. Det er noe jeg selv har drømt om, men har ikke kommet lenger en til tanken. Inspirerende å møte noen som faktisk bare har satt i gang. Og best av alt, de trenger folk til å bidra!

Oppgjør med stereotypier

Jeg har alltid hatt en helt spesiell oppfatning av prester. Kanskje tenker jeg at de er hellige. Urørlige. Noe utenom alle oss andre. Jeg har tenkt at prester ikke drikker øl eller går på fest. At de lever presteliv med prestefrue og prestegård, også sitter de i et rom og tenker prestetanker og forbereder søndagens preken.
Presten som døpte og konfirmerte meg var sånn. Han var gammel og rolig og trygg.

Så har jeg møtt prester som overrasker meg. Både med synspunkter og væremåte. Det er akkurat som det gjør mer inntrykk på meg når en prest sier at han er for homofilt ekteskap eller mot oljeboring i Lofoten. Presteutdanningen gir dessuten utrolig mange muligheter i forhold til arbeidsfelt. Folk med presteutdanning finner man over alt, i mange ulike typer jobber.

Her om dagen møtte jeg en prest på min egen alder. En prest som jeg kunne snakke helt naturlig med, akkurat som han ikke var en prest. Han sa mye klokt og var god til å lytte, og jeg forstår at han passer til å jobbe som prest. Men det er jo nettopp det han gjør; jobber som prest. En lærer er ikke lærer når han har fri, så hvorfor tenker vi på prester som om de alltid er på jobb. Prester har en lang utdanning og ofte god lytte- og formidlingsevne. Men mest av alt er de mennesker med en sterk tro, som jobber som prester. Man skal respektere prester. Akkurat som man skal respektere alle andre mennesker.

2010

Det er overskyet på nyttåraften. Det er det alltid. Men vi ser noen raketter likevel. Vi sier wow! Det er ikke vi som skyter dem opp. Staten har beskyttet oss mot det. Men vi har chamapgne som åpnes med et poff. Så gir vi hverandre nyttårsklem og nyttårskyss. Den beste måten å starte det nye året på. Med kjærlighet. Så stiller vi oss på en lang rekke og lager bølgen og sier godt nyttår til alle som går forbi. Godt humør og godt nyttår. Kanskje får man en klem av en fremmed. Etter på er det fest. Mer fest. Maten som ble servert på fine, hvite tallerkner før på kvelden, blir nå spist med hendene rett fra kjelen. Den billige vinen kjennes plutselig god. Samtalen som før gitt trått, går lett som bare det. Så hjem i kulda. Sove litt. Sove lenge. Og våkne til en ny dag. Et nytt år. 2010

Engler i snøen

Å ligge i snøen
Se på stjernene
Lage en engel
Bli barn igjen

Romjul

Åtte mennesker rundt et bord. Fortsatt unge
I et rom der klokka tikker men tiden har stoppet
Porselenet er nesten ikke brukt. Like vakkert som den gang
Kakene smaker det samme
Duken er nystrøket, for 20 år siden
Sølvtøyet ligger ubrukt i skuffene
Tradisjoner gjenopptas
Kanskje sitter vi her også om 40 år?