Nå kan ingen terapeut i verden klage på meg. Jeg bruker den peelingen og den hudkremen som hudpleieren anbefalte fordi huden min var så tørr og sensibel. Jeg bruker den sjampoen, den balsamen og den hårkuren som frisøren sa jeg bare MÅTTE ha, for håret mitt var så slitt og skadet. Jeg bruker det naturlige pudderet som skal skjule de røde prikkene i ansiktet mitt. Jeg bruker bhen som gir riktig støtte. Jeg kjøper Ecco-sko for de skal være så bra for ryggen. Egentlig er det et under at ei jente med så ødelagt hud , skadet hår og dårlig rygg klarte å gjennomføre en fjelltur. Da lå sjampoen, balsamen, kremen, peelingen, pudderet, bhen og Ecco-skoene igjen hjemme. Og jeg har aldri følt meg bedre!

Nu i disse valgtider

To menn skal over et gangfelt. Det skifter fra rød mann til grønn mann. Den ene: ”Rødgrønt! Disse trafikkskiltene er virkelig ikke politisk nøytrale.” Den andre ”Nei, de skulle ha kommet i blått!”

Turist i egen by

Når man drar på ferie er alt plutselig interessant. Gateskilt, trær, bygninger, mennesker. Det er akkurat som man ser alt gjennom nye briller. Når ellers ville man brukt formiddagen på å gå på et museum og sette seg inn i steinens historie, som man strengt tatt ikke er så interessert i. Eller lytte til en konsert i en park med et dårlig orkester, men likevel være overbegeistret for at man var i den parken akkurat da. Ja til og med mat smaker litt ekstra godt på ferie. For man smaker kanskje litt ekstra etter. Å finne en brun og skitten pub er lykken på jord. For det er jo her de lokale holder til.
Et spennende prosjekt er å ta på seg turistbrillene i egen by. Plutselig legger man merke til et nytt fint hus i sitt eget nabolag. Et galleri i en kjeller med spennende bøker og god kaffe. En park bak slottet. Dronningens park. Hvor fantastisk rådhusklokka spiller. Alle de vakre og rare menneskene. Og det beste er at man ikke trenger å lete etter overnatting eller bruke lang tid på å tyde et kart. Man vet hva ting koster og forventer ikke at det skal være billigere enn det er. Trenger ikke mer ferie i år. Oslo har alt jeg trenger. Det gjelder bare å ta med seg turistinnstillingen i det man går ut.

Bindestreksnordmenn søkes

Når jeg møter nye mennesker som er etnisk norske (eller nordmenn-nordmenn som Abid Raja kaller oss) vil det bare ta noen minutter før vi finner ut ting vi har felles. Antagelig kjenner vi noen av de sammen menneskene eller har samme fritidsaktivitet. Vi er mestere i å finne fram til det som gjør oss like, og omfavne dette i samtalen. Hva så når vi møter en person med minoritetsbakgrunn (også kalt bindestreksnordmenn i følge Raja)? Da snakker vi om alt som gjør oss forskjellig. Hvor kommer du fra? Hvordan er dette landet forskjellig fra Norge? Hvordan ser dere på disse tingene i ditt hjemland osv. Hvis vi isteden hadde begynt å fokusere på det som gjør oss like, tror jeg mange bindestreksnordmenn ville føle seg mer inkludert. De som mange kaller 2. generasjons innvandrere (mer korrekt heter det etterkommere) har vokst opp i Norge, snakker flytende norsk og føler seg norske, men vil likevel forfølges av slike ”vi er forskjellige” spørsmål hele livet. Jeg sier ikke at man skal ignorere folks bakgrunn, bare at det går an å tenke over om man oppfører seg ulikt og hvorfor man gjør det.

Mest av alt skriver jeg dette innlegget til meg selv. For jeg ønsker meg så veldig venner med minoritetsbakgrunn. Hvorfor har jeg ingen? Hvor har dere vært hele mitt liv? Hvor har jeg vært? Hva gjør at dere stenger meg ute? Hva gjør at jeg stenger dere ute? Men så kan det kanskje virke litt rart. For jeg er ikke på jakt etter svensker, heller ikke tyskere eller spanjoler. Det bare såkalte ikke-vestlige innvandrere som gjelder. Helst en Afrikaner eller en Latin-Amerikaner. La oss berike hverandres liv med sang og dans og kulturforskjeller!

Nei, det handler om noe annet, for til syvende og sist er det jo menneskene bak kulturen jeg vil bli kjent med. Og når man først blir kjent vil man merke at forskjellene ikke er så store. Som vi lærte allerede i barnehagen: Inni er vi like! Det handler om er at jeg håper jeg ikke er av dem som ubevisst stenger folk ute. Jeg vil jo så gjerne være åpen og inkluderende!

Hva skjedde med de gode, gamle svensketogene med blå vogner?

Jeg og min kjære skulle på helgetur til Göteborg. Jeg hadde klint til med billetter på 1.klasse. Hadde lagt spesielt merke til at det ikke stod Komfort, men 1.klasse. Dermed mimret jeg tilbake til interrail tur for noen år siden der vi endte opp med å måtte kjøpe 1.klasse billetter på første strekning, fordi ingen andre seter var ledige. Vi kom til hvite duker, tre retter middag og varme kluter. For en luksus! Det var definitivt verdt pengene, selv om det ikke akkurat var slik vi hadde planlagt å starte en interrail med stramt budsjett.

Skuffelsen var derfor stor når vi kom til stasjonen. Det var jo bare et vanlig tog. Samme tog som jeg tar når jeg skal til Sarpsborg. Men så ble jeg litt flau også. Hvordan kunne jeg tro at toget plutselig skulle være blått og svensk. Det har skjedd mye på 5 år. Det har blitt KOMFORT- avdeling. Hva er det for noe liksom? Akkurat samme vogner som i resten av toget, bare at det står KOMFORT på inngangsdøra. Vi fikk en pollett hver til kaffemaskina med udrikkelig kaffe og alt for søt kakao. Vi endte dessuten opp på de dårligste plassene jeg har sittet på et tog noen gang. Uten vinduer. Stuet bort i en krok. Det var ikke mye komfort for å si det sånn. Også var det maten da. Maskiner med maskinmat! Hvor ble det av de trivelige damene som trillet gjennom toget med en vogn med alle slags godsaker. Ok, vet at det er en smule overdrevet og at disse damene forsvant for mange herrens år siden, men når jeg først er i gang med å mimre må jeg ta en avstikker til disse damene. Det var togturens høydepunktet når disse damene kom med trillende med tralla. Jeg husker spesielt de tykke, franske vaflene som kom med små pakker smør og syltetøy. Himmelsk! Nok om trillevogner og trilledamer. Det kan ikke være lenge siden man fortsatt kunne kjøpe mat over disk på toget. Og på svensketogene, de blå, der fikk du svenske, nylagede ”smørgåssar” til en slikk og ingenting. Og kanelbullar og sikkert kjøttbullar med. 30 spenn skulle maskina ha for et tørt, usselt rundstykke. Nei alt var bedre før, i alle fall på NSB og SJ

Ps: Jeg vet at jeg er en bortskjemt drittunge som klager over at 1.klasse ikke lever opp til forventingene. Jeg burde prise meg lykkelig å ha råd til en langhelg i Göteborg med alskens herlige opplevelser og komfortavdeling på toget. Men jeg klager litt likevel jeg. Det er så deilig å klage! Vi nordmenn er gode på det.

Inspirerende interiør

I’m in love with Oslo by night

Vårnatt i Oslo med syrinduft i lufta. Det ljomer ut av flere vinduer i hver bygård. ”I’m in løøøv with a fairytaaale”. Det er nesten som et eventyr å gå hjem en slik natt. Vi vant! Og at på til dagen før 17.mai. I kveld er det ikke politisk ukorrekt å være nasjonalistisk.