Uventet stillhet

De som tenker at en t-banetur i morgenrushet er den værste måten man kan starte dagen på har nok ikke opplevd stillheten på Tøyen t-banestasjon kl 08.26 en fredagsmorgen. 50 mennesker som er helt stille sammen. Det er for meg den beste stillhet.

Syden

Solhungrige nordmenn. Det er det vi kalles, vi som setter oss på et fly fulle av skrikende småbarn og solariumsbrune gamlinger som unner seg en drink allerede på flyet. De kan ikke klandres for det. De følger bare tipset i star tours salgsbrosjyre: Ta en drink og slapp av, det er jo ferie! To slitsomme filmer seinere, samt utallige oppfordringer om å kjøpe ”billige” taxfree varer er vi endelig fremme i sola. Det er ikke så farlig hvor vi er. Vi er jo i Syden! Her kan vi kjøpe VG i kiosken og Wasaknekkebrød og brunost i butikken. I Syden bestemmer vi ikke selv lenger. Vi er alle barn som blir tatt vare på av Ving, Startour eller Apollo. Vi blir fortalt hvilken buss vi skal på i det vi kommer ut av gaten, og vi blir nesten fulgt til døra på hotellet. Men ikke tro at det stopper der. Nå er det nemlig hotellet som overtar ansvaret med like stor omsorg. Skulle de ikke klare oppgaven trøster Star Tour oss med at vi alltid kan ringe dem. Hvis vi lengter hjem (noe jeg ikke forstår kan skje i Syden siden det beste fra Norge er tatt med enten i kofferten eller finnes i nærmeste butikk) kan vi alltid ringe Star Tour. Men star tour har ingen grunn til bekymring. Hotellet tar oppgaven på alvor. De er faktisk så redde for oss at de helst ikke vil at vi skal forlate hotellområdet. Derfor går det bare en buss pr dag fra hotellet til nærmest by. Den bussen tar oss med til byen kl 09.00 og henter oss kl 13.00. På hotellet blir vi matet hver dag kl 9, 14, og 19. Hotellet er bekymret for at vi ikke skal få i oss nok mat. Derfor er det buffet. På buffet kan solhungrige nordmenn stappe i seg så mye mat de bare orker. Lærdommen fra barndommen om å spise opp maten på tallerkenen gjelder ikke her. Hotellet er ikke så strenge i sin oppdragelse. Her kan vi nemlig smake litt på alt, sette til side og ta en ny tallerken. For mammaer og pappaer er det dessuten gratis voksenbrus. For mange fører denne tilgangen til at man er litt ekstra rød i kinnene både morgen og kveld. Men hotellet passer på at gjestene ikke bare bruker tid på å spise og drikke. Hver dag til bestemte tidspunkter kan man være med på aktiviteter. Siden det ikke er trygt å gå utenfor hotellets område fører det til et noe begrenset aktivitetstilbud der de fleste aktiviteter foregår i vann til teknomusikk.

MEN det finnes et annet Syden der ute for de som våger seg utenfor hotellets høye murer. Det finnes en resturant med hjemmelaget italiensk mat drevet av en fantastisk dame med smittende humør, det finnes en uforglemmelig fottur i fjellet med hav på alle kanter, det finnes lokale som ikke kan norske fraser, og det går an å stå tidlig opp, jogge seg en tur med solens stiger opp av havet og høre på stillheten. Kanskje du til og med oppdager at du er på en spansk øy som heter Gran Canaria.

Akademia

Bakenforliggende emipriske årsaker til et ideosynkratisk, epistemologisk og transsubstansiert tilfelle av kulturelt komplekse virkelighetsnære begreper sammensatt av assimilerte substanser i synkrone studier. Å som jeg elsker universitetet!

Smittende smil

I dag ble jeg smittet av et smil. Det var ganske fint i grunn. Jeg møtte en gammel mann som smilte fra øre til øre. Jeg så det på lang avstand, men ble likvel overrasket da han plutselig smilte til meg. Det var ikke bare et smil, men et stort glis. Mon tror hvorfor han var så glad? Det spiller vel egentlig ingen rolle, for vips så var jeg smittet. Jeg gikk videre på min vei , smilende. Kanskje smittet jeg noen videre med mitt smil? Kanskje går hele Oslo akkurat nå og smiler. Noen ganger er det bra at smitte sprer seg fort. Kanskje du vil smitte noen med et smil i morgen?

Husker du Fruit of the loom?

I går gikk jeg forbi et skilt med reklame for Fruit of the loom hettegenser til 299. Visste ikke at slike gensere fortsatt produseres. Det vekket gode minner fra 90-tallet. Jeg husker da jeg kjøpte min første Fruit of the loom genser. Jeg hadde spart ukelønna i 3 måneder. Genseren var svart med deilig mykt stoff, og den fine, avgjørende fruktlogoen øverst til høyre . Jeg følte meg så kul i den genseren. Trengte bare den. Gikk med den en uke av gangen. Jeg vet at ikke alt var bedre før, men en ting tror jeg var bedre; vi gledet oss over innkjøp av nye ting på en helt annen måte. Når man hadde spart og ventet på å kjøpe seg et klesplagg, var kjøpet virkelig noe å glede sg over. I dag kan jeg kjøpe en genser til 299 uten å merke det økonomisk, men det ville heller ikke gjort meg lykkelig.

Jeg har bestemt meg for å ikke kjøpe klær på et år. Det har noe med et fullt klesskap og klimautslipp å gjøre. Men kanskje mest av alt for at det skal bli som den gangen jeg kjøpte Fruit of the loom-genseren. Tenk så heldig jeg er som får lov å glede meg et helt år til det neste klesplagget jeg skal kjøpe.

Bøker + kaffe = sant

I hjertet av Oslo fant jeg min yndlingskafé. I en bokhandel. Luktene av nytrukket kaffe som blandes med lukten av bøker. Kafeen har hvitmalte gamle trebord med stoler som knirker når jeg setter meg. Et vindu med utsikt til Storgata der mennesker traver forbi. Et lite innblikk i andres liv over en kopp kaffe. Ei jente som smiler. Ei dame som leier et barn med skolesekk. En mann som selger =oslo. Alle deres små historier som jeg ikke får vite, men som jeg kan lage i mitt hode. Oslo er byen vår. Her lever vi våre liv og lager våre historier. På en kafe i en bokhandel sitter jeg, med tid, gode tanker og en usynlig omsorg for de som går forbi.

Livets nøkler

En nøkkel er mer enn en nøkkel. En nøkkel er symbolet på et hjem.
Plutselig var jeg hjemløs. Jeg har nøkler men ikke et hjem. De siste ukene har jeg fått mange nøkler. Jeg har blitt ønsket velkommen inn i nye hjem. Jeg har prøvd å skape meg hjem. Jeg pakker ut tingene mine. Legger bøker ved senga. Setter honning og te i skapet. Likevel er det ikke helt som mitt hjem. Det er ikke min nøkkel. Nå har jeg 3 nøkler. En til fortiden, en til nåtiden og en til fremtiden. Jeg håper framtidsnøkkelen blir god. Jeg gleder meg til å få et sted jeg kan kalle hjem.